K's BOGNOTER

Jorden rundt i litteraturen: Anmeldelser af bøger fra hele verden

  • Forside
  • Bloggen
  • Anmeldelser
    • Boganmeldelser
      • Skønlitteratur
        • Nyere udgivelser
        • Klassikere
        • Romaner og noveller
        • Historiske romaner
        • Krimi, spænding og ramasjang
        • Lyrik og drama
        • Grafiske romaner og billedbøger
      • Sagprosa
        • Antropologi
        • Biografier og erindringer
        • Filosofi, religion og idéhistorie
        • Geografi og kartografi
        • Historie
        • Litteratur, kunst og kultur
        • Naturvidenskab
        • Samfund og debat
        • Sport og fritid
        • Tidsskrifter
    • Boghandeler
    • Øvrige indlæg
  • Indeks
    • Boganmeldelser efter forfatter
    • Boganmeldelser efter titel
    • Boganmeldelser efter forlag
    • Boganmeldelser efter antal stjerner
    • Boganmeldelser efter læseår
  • Læs før du dør
    • K’s Top
    • K’s årlige anbefalinger
    • Med K verden rundt i bøger
    • 1001 bøger du skal læse før du dør – hele listen
  • Verden i bøger
    • Verden rundt i bøger: Udfordringen
    • Verden rundt i bøger: Listen
    • Verden rundt i bøger: Kortet
  • Foreslå en bog
  • Om K’s bognoter
Du er her: Forside / Boganmeldelser / László Krasznahorkai: Den sidste ulv

László Krasznahorkai: Den sidste ulv

Af Kasper Håkansson, 8. september 2024
3 kommentarer

En falleret forfatter sidder på et tarveligt udskænkningssted i en centraleuropæisk by og fortæller om et besøg i spanske Extremadura og historien om regionens sidste ulve. Og litterær magi opstår.

Ungarnske László Krasznahorkai er vi her på bloggen tidligere stødt på i form af hans mesterlige roman Modstandens melankoli (opr. 1989, da. 2015). I min reol står også den danske oversættelse af hans Satantango (opr. 1985, da. 2019), som jeg ser frem til at læse, når jeg tager mig sammen til at kaste mig ind i den.

For man skal tage sig lidt sammen for at læse Krasznahorkai. Han skriver fantastisk, men også kringlet og langt. Her byder den seneste udgivelse fra forlaget Sisyfos sig til som en let introduktion: Den sidste ulv af Krasznahorkai er at karakterisere som en kortroman eller måske snarere som en lang novelle.

Bogen er som sådan relativt hurtigt læst, men man skal dog være vågen, mens man læser. Hele bogen består af kun én, lang sætning, og på krasznahorkaisk vis er det ikke nogen helt simpel sætning.

Der er en rammehistorie om en falleret, tysk forfatter, der er stamkunde på baren Sparschwein. Her tjekker han ind hver morgen, og bruger helst dagen på at sidde og spytte i en billig øl.

I den lange sætning, som udgør Den sidste ulv, fortæller forfatteren en historie til bartenderen og en anden stamgæst om, hvordan han en dag – på baggrund af sine tidligere meritter som forfatter – bliver inviteret på et betalt besøg i den spanske region Extremadura, tilsyneladende for at kaste lidt at sit (tidligere) forfatterstjernestøv over regionen.

[…] hvordan skulle han dog kunne fortælle til disse velvillige, entusiastiske mennesker, at tænkning ikke længere er muligt, at der hverken noget eventyr eller nogen satsning i den, at den derfor ikke har nogen dybde og heller ikke nogen højder, og at der derfor ikke er noget tilbage andet end det primitive smuds “GIV MIG DET”, sproget er vores snavsetøj, det tænkte han, og denne tanke ødelagde ham, og derfor var han brudt ned […]

Hovedpersonen kommer til Extremadura, helt i vildrede med, hvordan han skal kunne honorere sine værters enorme ambitioner. Han får imidlertid tilfældigt færten af en historie om den sidste ulv, der blev skudt i Extremadura, som han beslutter at forfølge.

Jeg skal ikke røbe mere om handlingen – og der er i øvrigt heller ikke meget mere handling. Dét, der gør Den sidste ulv til en så fin bog, er ikke romanens handling, men derimod Krasznahorkais snørklede prosa, hans evne til – inden for samme sætning – at veksle ubesværet mellem forskellige steder og tider, og ikke mindst hans humor.

Fortælleren er desillusioneret omkring det litterære sprogs evne til at forandre eller overhovedet formidle verden – men i romanen er det netop brugen af sproget, herunder sprækkerne i oversættelsen mellem to sprog, der giver mening til historien og til forholdet mellem menneskene.

Den sidste ulv er en lille, litterær parentes, men det er en fin én af slagsen, faktisk en lille perle, og en fornøjelse at læse. Jeg har kun fået øget inspiration og motivation til at tage Krasznahorkais Satantango ned fra hylden (men der er så mange andre bøger på hylderne herhjemme også, så måske bliver den alligevel ikke den første …).

Titel: Den sidste ulv
Forfatter: László Krasznahorkai
Udgiver: Forlaget Sisyfos
Udgivelsesdato: 29.08.2024
Sider: 86
Originalsprog: Ungarnsk
Oversætter: Morten Østergaard Rasmussen
Originaltitel: Az Utolsó Farkas
Opr. udgivelsesår: 2009
Læst: September 2024

K's vurdering:

Share this:

  • Click to print (Opens in new window) Print
  • Click to email a link to a friend (Opens in new window) Email
  • Click to share on Facebook (Opens in new window) Facebook
  • Click to share on X (Opens in new window) X
  • Click to share on LinkedIn (Opens in new window) LinkedIn

Arkiveret under: Boganmeldelser, Nyere udgivelser, Romaner og noveller, Skønlitteratur
Tags: Europa, Extremadura, Ungarn

Abonner
Giv mig besked om
guest

guest

3 Kommentarer
nyeste
ældste flest stemmer
Inline Feedbacks
Se alle kommentarer
Peter Sørensen
Peter Sørensen
9. september 2024 20:07

Andre opgaver til trods så kom du dog lige med 3 nye anmeldelser i rap. Især den sidste af de 3 (Den sidste ulv) har vakt min interesse. Det er så også først nu jeg bliver opmærksom på din anmeldelse af ‘Modstandens melankoli’ som du lagde ud før jeg endnu var bekendt med din blog. De synes begge at være i tråd med mine litterære lyster og min læselyst. Tænker, at det nok vil være ‘Modstandens melankoli’ jeg vil starte med. De 86 sider som ‘Den sidste ulv udgør’ tror jeg ikke helt vil kunne mætte mig tilstrækkeligt

0
Svar
Martin Glaz Serup
Martin Glaz Serup
Reply to  Peter Sørensen
10. september 2024 00:07

Modstandens melankoli og Satantango er begge vidunderlige romaner – glæder mig til at læse Den sidste ulv også!

1
Svar
Martin Glaz Serup
Martin Glaz Serup
Reply to  Martin Glaz Serup
16. marts 2025 02:57

Og jeg elskede Den sidste ulv!

1
Svar
wpdiscuz   wpDiscuz

Med K verden rundt i bøger: Kortet

Følg K's bognoter

  • 95 mailabonnenter
  • 73 venner
  • 0 følgere

Måske er du også interesseret i:

Agota Kristof: I går
László Krasznahorkai: Modstandens melankoli
Annette von Droste-Hülshof: Jødebøgen. En sædeskildring fra det bjergrige Westfalen

Anna Kavan: Is
Ariane Koch: Siden gæstens ankomst
Sarah Kofman: Rue Ordener, Rue Labat

Mest læste seneste uge

  • Tarjei Vesaas: IsslottetTarjei Vesaas: Isslottet Hold da op. Hold nu helt op. Det er flere år siden, at jeg sidst…
  • Thomas Korsgaard: Hvis der skulle komme et menneske forbiThomas Korsgaard: Hvis der skulle komme et menneske forbi ”Nørre Ørum hed den flække, vi boede i. En forstad til mørket, klemt inde mellem…
  • Emma Holten: UnderskudEmma Holten: Underskud Emma Holten har fået både retfærdige og uretfærdige knubs med på vejen for sin debatbog…
  • Gianrico Carofiglio: Three O’Clock in the MorningGianrico Carofiglio: Three O’Clock in the Morning “In a real dark night of the soul it is always three o’clock in the…
  • Junichiro Tanizaki: Til skyggernes prisJunichiro Tanizaki: Til skyggernes pris Sublimt, næsten ethundrede år gammelt essay om vigtigheden af skygger og mørke i japansk æstetik…

Seneste kommentarer

  • Peter Sørensen on Boghandlere i Bologna: “Jeg kommer til at være svar skyldig hvorfor jeg har kunnet bilde mig ind at franskmænd og italienere skulle være…” apr 20, 10:55
  • Kasper Håkansson on Boghandlere i Bologna: “Det lyder som om, ex-københavneren kunne have gavn af at forlade diaspoaren for en stund og genbesøge hovedstaden :-). Du…” apr 19, 17:10
  • Peter Sørensen on Boghandlere i Bologna: “Din intro til boghandlere i Bologna synes at bekræfte påstanden om at franskmænd, tyskere OG italienere ER mere litterært anlagt…” apr 18, 01:07
  • Peter Sørensen on Tarjei Vesaas: Isslottet: “Hannah Arendts “Responsibility and Judgment” er i det store og hele en fortsættelse af de tanker hun gjorde sig i…” mar 27, 17:34
  • Kasper Håkansson on Tarjei Vesaas: Isslottet: “Af Hannah Arendt har jeg kun læst hendes (med rette) berømte reportagebog om “ondskabens banalitet”, “Eichmann in Jerusalem”. Der står…” mar 26, 21:05

Kategorier

  • Boganmeldelser (1.251)
    • Sagprosa (135)
      • Antropologi (4)
      • Biografier og erindringer (35)
        • Rejsebeskrivelser (2)
      • Essays (21)
      • Filosofi, religion og idéhistorie (23)
      • Geografi og kartografi (9)
      • Historie (29)
      • Korrepondance (1)
      • Litteratur, kunst og kultur (26)
      • Naturvidenskab (4)
      • Samfund og debat (32)
      • Sport og fritid (5)
    • Skønlitteratur (1.164)
      • Børnebøger (10)
      • Grafiske romaner og billedbøger (15)
      • Historiske romaner (111)
      • Klassikere (231)
      • Komedie (15)
      • Krimi, spænding og ramasjang (64)
      • Lyrik og drama (63)
      • Nyere udgivelser (306)
      • Romaner og noveller (1.021)
  • Boghandeler (33)
  • Øvrige indlæg (35)
    • Tidsskrifter (3)

Søg i K’s bognoter

Følg K's bognoter

  • 95 mailabonnenter
  • 73 venner
  • 0 følgere

Copyright © 2025 · Dynamik-Gen on Genesis Framework · WordPress · Log ind

wpDiscuz